Lyd i digitale fortellinger

Som vi ser i noen av innleggene på denne bloggen, snakkes det om digitale fortellinger. Det som regnes som det viktigste elementet i en slik fortelling er bruken av bilder satt sammen til et "slide show" eller som en animasjonsfilm. Men det jeg skal snakke om er bruken av lyd i digitale fortellinger.

I forbindelse med norskfaget i andre studieår laget vi en animasjonsfilm hvor min gruppe la mye vekt på lydbildet: 

I denne videoen er det brukt utstyr som ikke er like tilgjengelig i alle barnehager, men det finnes en del alternativer som både har en oppnåelig pris og leverer et godt resultat. I barnehagen er det en fordel med lyd-utstyr som er mobilt slik at det kan brukes i mange ulike situasjoner, både ute og inne. Et eksempel på slikt utstyr er en digital lydopptaker (i dette tilfellet Roland R-05).

Med en slik opptaker kan barna få spille inn sine egne stemmer til for eksempel stemmeskuespill, sang og musikk, eller spille inn bakgrunnslyder fra naturen og andre miljøer som kan brukes i den digitale fortellingen. 

Om man ønsker å la barna prøve seg frem med instrumental musikk, går det an å bruke programmet "GarageBand" som man kan få tak i på Apple store. Her kan barna trykke seg frem til ulike lyder fra virtuelle instrumenter og «samples» gjennom et stort lydbibliotek.

"Ved hjelp av programvare, gjerne gratisversjoner, kan man på enkel og intuitiv måte ta opp flere spor, redigere, ferdiggjøre og publisere lydopptaket på for eksempel YouTube"(Jæger & Torgersen, 2012, s.37) 

Dette programmet er blitt gjort tilgjengelig på iPad, noe som er blitt mer og mer vanlig å ta i bruk i barnehagene. Om man ønsker, så kan man også ta opp stemmene i dette programmet i stedet for en dedikert lydopptaker, da mobile enheter generelt har gode opptaksmuligheter til denne bruken.

«I 2012 vil stort sett alle nyproduserte datamaskiner, nettbrett og mobiltelefoner inneholde en digital opptaksenhet for lyd og bilde. Disse vil alle i prinsippet være i stand til å ta opp lyd i høy kvalitet» (Jæger & Torgersen, 2012, s.37) 

Kilder: 
Jæger, H. Torgersen, J.K (2012) Medialisert barndom, Oslo: Universitetsforlaget AS

IKT – prosjekt

I praksisperioden for 3.studieår fikk vi i oppgave å planlegge, gjennomføre og vurdere et prosjekt med utgangspunkt i fordypningsfaget. Prosjektet jeg gjennomførte gikk ut på at 2-åringene på avdelingen fikk prøve seg fram med kameraet og ta bilder inne på avdelingen, for så å sette disse bildene sammen til en film og vise det fram til foreldre. Målet for prosjektet var rett og slett å gi barna gode erfaringer og opplevelser med å bruke digitale verktøy.

Det å la barna få ta bilder kan være en god mulighet for å la barna medvirke i barnehagens dokumentasjoner, og man vil også kunne få et innblikk i hva barna er opptatt av (Høiland & Winje, 2010) Barna fikk knipse bilder fritt rundt på avdelingen, og det var derfor spennende og se hva slags bilder barna tok. Mange tok bilder av personlige eiendeler som for eksempel smokken eller bamsen sin, noen tok bilder av sine favorittleker, og de aller fleste valgte enten å ta bilde av seg selv eller andre barn.

Jeg må ta hensyn til barna og kan derfor ikke legge ut den ferdige filmen her, men jeg kan slenge på noen av bildene som barna tok der ingen av barna er med på bildet:

Om arbeidet med digital bildebok

I praksisperioden min for 3. studieår valgte jeg å lage en digital bildebok sammen med en gruppe barn, i prosjektet mitt i fordypning. Grunnen til at jeg valgte å jobbe med digital bildebok er på grunn av at vi lagde en digital bildebok i forbindelse med et arbeidskrav i fordypning i høst, og jeg ville prøve det samme, sammen med en barnegruppe.

I arbeidet med bildeboken sammen med barna, observerte jeg flere interessante ting. Blant annet dialogen som oppsto mellom barna under utformingen av den digitale bildeboken. Dette kan sees i sammenheng med det Sandvik (2012) skriver om at "kollektive læringsprosesser fremmer både sosial og språklig læring og gir barna erfaringer med mange former for sosial og språklig samhandling (Sandvik 2012, s. 75)" Det virket som om barna nesten glemte at jeg var der når de eksperimenterte med paint.net. Dette tenker jeg kan være på grunn av at jeg ikke la noen føringer for hva de kunne gjøre med programmet, men heller bare svarte på eventuelle spørsmål de hadde.

En annen ting jeg observerte var at det først og fremst var de to barna som satt rett foran PC-en og var nærmest skjermen som brukte paint.net mest, noe som gjorde at aktiviteten trengte rullering på bruken av PC-en. Dette mener jeg kommer av at PC-skjermen er forholdsvis liten, og jeg mener handlingene i større grad hadde blitt kollektive om aktiviteten hadde foregått på en større skjerm, slik at alle kunne deltatt samtidig. Tanker som forøvrig også blir delt av Sandvik (2012).

Under følger et bilde av krabben Ted fra den digitale bildeboken jeg lagde i høst.

Kilder

Sandvik, M. (2012) Å gjøre noe sammen - samarbeid og samspill. Jæger, H. Torgersen, J, K. (2012) Medialisert barndom, Oslo: Universitetsforlaget AS

Digital bildebok

En av oppgavene vi skulle gjennomføre i  praksisperioden for 3. studieår på DMMH var å planlegge, gjennomføre og vurdere et prosjekt med utgangspunkt i fordypning. Jeg valgte å jobbe med digital bildebok, siden vi hadde jobbet med det før i høst, og jeg tenkte at det sikkert også var interessant, morsomt og spennende å gjennomføre med en barnegruppe.

Hær er den ferdige digitale bildeboken. Handlingen i boken er laget av barna som deltok i prosjektet

Digital Fortelling

I høst fikk vi i oppgave å lage en digital fortelling sammen med en gruppe barn. Digitale fortellinger er korte multimediafortellinger som hovedsaklig består av bilder og lyd. (Høiland & Winje, 2010)

Temaet skulle være barnehagens nærmiljø, og barna skulle få medvirke i så stor grad som mulig.

Vi startet med å gå en tur i barnehagens nærmiljø sammen med barna, og diktet opp en historie ut ifra det vi opplevde og erfarte på denne turen. Når vi diktet opp historien hadde vi også med en lydopptaker slik at barna kunne få spille inn replikker. Vi bestemte oss for at filmen skulle ha et tegneseriepreg, og lot derfor barna få tegne en tegning av seg selv som vi skulle bruke som hovedpersoner i filmen. Siden vi fikk begrenset med tid sammen med barna, så måtte vi gjøre det meste selv når det gjelder å tegne kulisser og spille inn de fleste replikkene, men vi føler at barna har fått medvirket i stor grad likevel.  

Her er det ferdige resultatet:

-Steffen-

Barn og digitalkamera:

Under praksisperioden vi var i denne høsten, skulle vi planlegge å gjennomføre et prosjekt som skulle være knyttet opp mot vår fordypningsenhet, altså, IKT i leik og læring. Jeg valgte å utføre to aktiviteter sammen med barna i barnehagen, for deretter å lære barna å ta bilder av det de hadde laget. 

Mange er redd for å la barna fotografere, men når man kjøper et kamera så følger det alltid med en snor som man kan feste rundt hånden eller rundt halsen. Når man skal lære barna å bruke et kamera så kan man enkelt lære dem at man må feste denne snoren før man begynner å bruke kameraet og at de må være påpasselig når de bruker det (Bølgan, 2009). Barn tar andre foto enn det de voksne gjør, og de deltar på dokumentasjon med andre perspektiver (Bølgan, 2009). Jeg ønsker å lage et prosjekt der hvor barna var med på dokumentasjonen som jeg skulle lage til foreldrene, og at det var et prosjekt hvor jeg kunne lære barna noe. Barn i dag tilegner seg tidligere kunnskaper med digitale verktøy enn tidligere, og grunnen til dette er at de i løpet av de siste årene har gått kraftig ned i pris og ført til at vi tillater barna å være i kontakt med dem (Torgersen, 2012).

Jeg erfarte under prosjektet mitt at barna viste stor interesse for å ta bilder av produktene sine ved at de gjerne ville ta opptil flere bilder og de ville sitte med kameraet å se på dem etterpå. Jeg hadde som sagt et prosjekt som gikk over to uker og når vi kom til uke nummer to og de skulle på nytt ta bilder av produktene sine så husket de fra uke nummer en at de måtte henge kameraet rundt halsen først, så se i skjermen og stille den inn slik at de så produktet sitt i den for så å holde inn en knapp slik at de tok bilde. Jeg synes selv at dette var en grei måte å legge opp et prosjekt på i forbindelse med å lære barn om å bruke digital kamera i barnehagen.

Kilder:

Bølgan, N. (2009). Vil du være med så heng på. Barnehagen som digital arena. Bergen: Fagbokforlaget.

Jæger, H & Torgersen, J, K. (2012). Medialisert barndom. Digital kultur i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Eks. med bruk av filmkamera

Her er et eksempel på hvordan en kan lage en malefilm sammen med barn. Det var slike malefilmer jeg lagde i praksis sammen med barna , og det ble en stor hit hos barna. Jeg kan ikke bruke filmene av barna, men bruker mine egne filmer som eksempel. Filmene som jeg lagde med barna ble laget på samme måten, bare at det var to barn som malte samtidig.

Her er noen flere bilder som barna selv lagde under prosjektet:

Julenissens slede og reinsdyrene hans.

Her sitter nissen i stolen sin å ser på tv. 

Dette er en mulighet med filmkamera. Det fins nok et drøsse vis av andre muligheter. 

Filmkameras muligheter

Filmkameras muligheter

I min praksisperiode har jeg jobbet mye med bruk av filmkamera i barnehagen. Det er noe jeg syns er spennende og det fins så mange muligheter som ikke er testet ut enda. Jeg bruke filmkamera i mitt IKT prosjekt, og det gikk ut på at vi skulle filme barna mens de malte julebilder.

Før filmingen begynte og før jeg i det hele tatt satte i gang prosjektet snakket jeg med barna om julen, nissen, nissehjelpere og lignende. Dette for å skape en verden og finne inspirasjon til bildene senere i prosjektet. I tillegg visste jeg barna noen malefilmer som jeg selv har laget, og barna syns dette var kjempe morsomt og hadde det veldig morsomt med disse filmene. Da jeg fortalte barna at de selv kunne lage en malefilm hvor de også maler super raskt ble de i ekstase og de ville gjerne gjør det med en gang.

Da jeg fikk denne responsen ble det ikke noe vanskelig å sette i gang male prosjektet. Det var litt forberedelser før jeg satte i gang siden jeg aldri har gjennomført et slikt prosjekt med barn tidligere ble det viktig at det meste var planlagt og gjort klart i forveien. Jeg gjorde klart rommet vi skulle være på dagen i forveien med staffeli, maling, stoler, pensler, store ark og kamerastativ. Barna var veldig ivrige og ville helst male med en gang å alle på en gang, men det skulle være grupper på to og to slik at det ble enklere å filme barna og det ble også lettere å gi dokumentasjonene til foreldrene i etterkant. Tanken bak filmene var også det at vi skulle lage en dokumentasjon som barna skulle få med seg hjem til foreldrene. Kunst prosesser kan dokumenteres på mange måter, en kan ta bilder gjennom prosessen for å lage en animasjon for å vise endringene som skjer. Ved hjelp av videokamera får en fanget opp barnas kunstneriske uttrykk som kanskje ikke er så lette å fange bare ved et foto. Det kan være alt fra dans, lek, sang og tegneprosesser som jeg har tatt for meg (Lorvik Waterhouse, 2011).

Her er to av bildene som barna lagde under prosjektet med jul som inspirasjon.

Her er et naturbilde med julestjernen på himmelen.

Dette var et bilde av julenissen og sleden hans. 

Selve maleprosessen gikk veldig bra. Barna var ikke vanskelig å be, og de koste seg veldig mest de holdt på. Filmkamera ble satt på når barna kom inn i rommet og begynte å male til bildene var ferdig. Da tok vi også et bilde av bildene de hadde malt. Barna jeg jobbet med var i en veldig stor barnegruppe så det at de fikk være litt alene å høre på julemusikk å snakke sammen var nok veldig deilig for dem. I tillegg var det veldig spente på filmkamera å spurte mye om hvordan vi skulle få til at de malte fort. Da barna hadde malt ferdig la vi filmklippene inn på datamaskinen og vi lekte oss litt, og vi gjorde slik at de malte super fort som barna sa. Barna koste seg veldig under prosjektet og var veldig stolte da vi hadde filmpremiere i slutten av prosjektet.

Det å jobbe med filmkamera er kjempe morsomt å ganske enkelt, det ble godt tatt imot i barnehagen og ikke minst barna stor koste seg mens vi jobbet med filmkamera.

Kilder:

Lorvik Waterhouse. A.H. (2011) Digitale muligheter i barnehagens kunstfaglige virksomhet. I Bakke, K., Jensen, C. & Sæbø, A.B. (red.). (2011). Kunst, kultur og kreativitet, kunstfaglig arbeid i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Her er et eksempel på en juleaktivitet som man kan gjøre sammen med barn i barnehagen i adventstiden. Alle bildene som er med i videoen er bilder som barna har tatt selv.